Bli kjent med strømnettet

Det er enkelt å slå på en bryter slik at det blir lys i lampen, eller skru på vaskemaskinen slik at den begynner å vaske. Men hvilken reise har strømmen hatt før den kommer hjem til deg? Her i Norge begynner reisen nesten alltid som rent og fornybart fjellvann.

Energi varer evig

På skolen lærer vi at energi ikke kan skapes eller forsvinne - bare overføres fra en energiform til en annen. Og at i et lukket system vil energien bevares. Dette utnytter vi når vannkraft blir produsert, omgjort til elektrisitet og transportert hjem til deg.

Se hvilken reise strømmen har hatt før den kommer hjem til deg.

Kraftstasjonen

Vannet kommer inn i kraftstasjonen gjennom rør fra vannmagasinene oppe i fjellene. Vi utnytter energien som er i bevegelsen til vannet, og leder det inn på en generator i kraftstasjonen. Generatoren omformer energien til strøm. Fra kraftstasjonen blir strømmen transportert ut på strømnettet.

Nå er kunsten å ikke tape for mye energi på veien frem til deg. Dette gjøres ved å transportere strømmen videre i kraftledninger med veldig høy spenning, opptil 420 000 volt (420 kV). Måleenheten for spenning er Volt (V) og k er forkortelse for 1000.

Høy spenning gir mindre tap av energi, i form av varme, til omgivelsene.

Strømnettet består av tre deler

  • Sentralnettet:
    Sentralnettet er hovedsakelig eid av Statnett, er hovedveiene i kraftsystemet, og omfatter også kraftledninger til utlandet. Det består i hovedsak av kraftledninger med spenning på 300 000 volt (300 kV) eller 420 000 volt (420 kV). Sentralnettet binder sammen kraftsystemet i Norge.
  • Regionalnettet
    Regionalnettet eies av de lokale nettselskapene, og er en del av forbindelsen mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er mellom 66 000 volt (66 kV) og 132 000 volt (132 kV).
  • Distribusjonsnettet
    Distribusjonsnettet som også eies av nettselskapene, transporterer strømmen det siste stykket frem til deg. Her er spenningen fra 22 000 volt (22kV) og ned til 230 volt.

Transformatorstasjon

For å redusere eller øke spenningen mellom de forskjellige delene av strømnettene benytter vi transformatorer. Vi har mange transformatorstasjoner i tilknytning til kraftledningene. En av grunnene for at vi øker spenningen er for å unngå tap av energi når strømmen blir transportert over store avstander. Høy spenning gir lite tap av energi.

Transformatorstasjoner fungerer også som en koblingsstasjon som fordeler strømmen ut i flere kraftledninger. Slik kan vi koble om strømmen hvis det oppstår en feil, eller vi skal gjøre vedlikeholdsarbeid.

Høyspent distribusjonsnett

Når strømnettet nærmer seg bebyggelsen transformerer vi strømmen ned til 11 000 volt (11 kV) eller 22 000 volt (22 kV). Alt over 1000 volt er definert som høyspenning.

Disse kraftledningene går til en nettstasjon.

Nettstasjon

En nettstasjon er en liten transformatorstasjon som transformerer strømmen ned til et 230 volt og 400 volt. Ut i fra nettstasjonen går det mange kabler og ledninger som fordeler seg rundt langs luftlinjer og jordkabler. Nå nærmer den seg deg.

Lavspent distribusjonsnett

Endelig er strømmen blitt transformert ned til spenningsnivået som din bolig kan ta i mot. Noen har luftledninger inn til boligen, mens andre har jordkabel. Vårt ansvar for strømnettet ender normalt sett ved din husvegg, eller i kabelskapet utenfor boligen din.

Hvor mye er en kWh, GWh og TWh?

kWh - En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter.

GWh - En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus.

TWh - En terrawattime er en milliard kilowattimer.

MW - En megawatt er 1.000 kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi.